Slik bygger vi lys til nyhetsplassen: verktøy og metode

Utgangspunktet er rommet, ikke lampene

Når en ny gruppe kommer inn i studioet, rører vi ingen lamper de første minuttene. Vi går rundt i rommet med lysene slukket og ser på hva som finnes: vegger, gulv, takhøyde, vinduer som slipper inn dagslys og hvor nyhetsplassen faktisk står. Et rom med mørke flater suger til seg lys, et rom med blanke flater kaster det tilbake på steder du ikke ønsker det.

Dette er en metode vi insisterer på fordi mange nybegynnere begynner med å tenne alt og justere etterpå. Da blir rommet tilpasset utstyret i stedet for omvendt. Vi lar deltakerne tegne en enkel skisse av studioet med plassering av pult, bakgrunn og kamera, og først deretter velger de hvilke lamper som skal inn.

Trepunktslys med lamper vi bruker i kurset

Grunnoppsettet i modulen er trepunktslys: hovedlys, fyll og motlys. Hovedlyset setter vi på skrå foran og litt over øyehøyde, gjerne med en softbox slik at skyggene blir myke. Fyllyset står på motsatt side og er svakere, slik at skyggene på ansiktet ikke blir for harde. Motlyset kommer bakfra og ovenfra og skiller programlederen fra bakgrunnen.

Vi bruker LED-paneler som kan dimmes og som holder seg kalde, fordi nyhetsplassen ofte skal stå tent i mange timer. Panelene har justerbar fargetemperatur, og det gjør dem egnet til å øve på. Deltakerne lærer å flytte ett lys om gangen og se effekten i kameraet, ikke bare med øynene.

• Hovedlys: softbox på skrå foran, litt over øyehøyde
• Fyll: svakere, fra motsatt side
• Motlys: bakfra og ovenfra for å løsne personen fra bakgrunnen

Fargetemperatur og hvitbalanse som arbeidsverktøy

Fargetemperatur er noe av det første som avslører en uøvd lyssetting. Hvis lampene står på én verdi og dagslys fra et vindu blander seg inn, får ansiktet en kald side og en varm side. Vi lærer deltakerne å velge én temperatur for hele oppsettet, stille kameraets hvitbalanse mot et nøytralt grått kort og deretter sjekke at alle lamper faktisk stemmer.

Underveis bruker vi et lysmåleapparat sammen med monitoren. Måleren gir tall, monitoren viser hva tallene betyr i bildet. Begge deler trengs, for et tall alene forteller deg ikke om hudtonen ser levende ut. Vi tar ofte kamerabilder før og etter justering side om side, slik at forskjellen blir tydelig.

Materialer som former lyset

Selve lampen er bare halve jobben. Diffusjonsduk, reflekskort, flagg og klyper er det som former lyset til noe som passer et nyhetsstudio. En diffusjonsduk foran lampen gjør skyggene mykere. Et hvitt reflekskort kan gi fyll uten at du må ha en ekstra lampe. Et sort flagg stopper lys som sprer seg dit det ikke skal, for eksempel inn på bakgrunnsveggen.

Vi lar deltakerne prøve samme oppsett med og uten disse hjelpemidlene. Det er en billig måte å forstå hvor mye som kan oppnås med enkle midler, og det er nyttig for de som senere jobber i studioer med begrenset utstyr.

• Diffusjonsduk for myke skygger
• Reflekskort som fyll uten ekstra lampe
• Sorte flagg mot spill på bakgrunnen

Rekkefølgen vi jobber i

Vi følger en fast rekkefølge slik at ingen mister oversikten. Først romskissen, så hovedlyset, så fyll, så motlys og til slutt bakgrunnen. Etter hvert trinn tar vi en kort pause og ser på bildet i kameraet. Hvis noe ser galt ut, går vi tilbake ett trinn i stedet for å justere flere lamper samtidig.

Rekkefølgen er enkel å huske og gjør det lettere å feilsøke. Når en deltaker sier at ansiktet ser flatt ut, vet vi at vi skal se på forholdet mellom hovedlys og fyll. Når personen glir inn i bakgrunnen, ser vi på motlyset. Metoden gir et felles språk for hele gruppen, også når flere står ved samme oppsett.

Testing i kamera før direktesending

Før en øvelse går til sending, setter vi en deltaker i stolen og kjører en kort test med kameraet i full posisjon. Vi ber vedkommende lese en tekst og bevege hodet litt, slik en programleder gjør. Da ser vi om lyset holder seg pent når personen vrir seg, og om briller eller håret skaper uheldige refleksjoner.

Vi sjekker også at ingen lamper står i bildekanten, og at kabler ikke ligger der programlederen skal gå. Dette er de små tingene som ofte glemmes og som koster tid når sendingen allerede har startet. Vi lar deltakerne skrive sin egen sjekkliste og bruke den i neste øvelse.

• Ansiktet leser tekst mens hodet beveger seg
• Brilleglass og hår kontrolleres for refleks
• Lamper og kabler holdes utenfor bildet

Lyssetting til et nyhetsstudio handler mindre om dyrt utstyr enn om en fast arbeidsmåte: les rommet, bygg lyset i trinn, mål og se på bildet, og test med en person i stolen. Det er den måten vi underviser på, og den fungerer like godt i et lite studio som i et større. Har du slike rutiner på plass, blir du rask og trygg når tiden er knapp.