Fast stativ eller pedestal: hva bør du øve på først i studio?

To måter å bære et studiokamera på

Når nye kursdeltakere kommer inn i studioet, spør mange om de skal begynne med pedestalen, siden det er den som ser mest profesjonell ut på bilder fra store sendinger. Svaret er ikke like opplagt som det virker. Et fast stativ og en pedestal løser samme oppgave, å holde kameraet stødig mens du bygger et bilde, men de stiller helt ulike krav til kroppen og til hodet ditt.

Stativet står på ett sted. Du styrer panorering og tilt med håndtaket, og alt annet er bestemt av hvor stativet er plassert. Pedestalen står på hjul i en søyle som kan løftes og senkes, og du kan flytte kameraet gjennom rommet mens du filmer. I denne artikkelen sammenligner jeg de to, ut fra det vi ser i praktiske økter, og ender med en anbefaling for deg som er ny i faget.

Fast stativ: ro og kontroll over bildet

På stativet slipper du å tenke på gulvet. Du kan konsentrere deg om det som faktisk avgjør et godt bilde: hvor rammen starter, hvor mye luft det er over hodet, og når du skal følge en person som snur seg. Mange nybegynnere oppdager at de rykker i panoreringen fordi de ikke har lært å lede bevegelsen med hele overkroppen. Det er lettere å rette opp når bare hendene arbeider.

Stativet er også tilgivende i en samtale mellom to personer ved et nyhetsbord. Du kan stå på samme sted i flere minutter, bytte mellom totalbilde og nærbilde og lære deg timingen. Svakheten er at du er bundet til posisjonen. Går programlederen opp fra pulten og over gulvet, rekker du ikke langt uten å løsne alt og flytte deg, og da mister du bildet.

• Færre ting å huske på samtidig
• Lett å øve på jevn panorering og tilt
• Begrenset når personen beveger seg i rommet

Pedestal: bevegelse, høyde og rekkevidde

Pedestalen gir deg friheten studioet krever i direktesending. Du kan kjøre inn mot en gjest, trekke ut til et bredt bilde og justere høyden slik at kameraet møter blikket i stedet for å se ned på personen. Det er slik du følger en samtale i bevegelse, og det er derfor pedestalen er standard i større nyhetsstudioer og show.

Prisen er at du må styre flere ting samtidig. Du skal rette hjulene før du begynner å bevege deg, ha kabelen bak deg uten å kjøre over den, holde fokus og samtidig lytte til regissøren i øret. Nybegynnere som starter her, ender ofte med å konsentrere seg om selve kjøringen og glemmer bildekomposisjonen. Resultatet er rykkete bilder og feil utsnitt akkurat når det betyr noe.

• Passer når personer flytter seg i rommet
• Krever kabelhåndtering og kontroll av hjul
• Flere samtidige oppgaver for hode og hender

Hva vi ser i øvelsene

I kursmodulen bruker vi begge deler, men i rekkefølge. Deltakerne som tilbringer de første øktene på stativet, lærer raskere å lese en samtale og forutse hvem som snakker neste gang. Når de så flytter til pedestalen, trenger de ikke lenger å tenke på rammen, og kan bruke oppmerksomheten på bevegelsen. De som går rett på pedestal, bruker ofte flere økter bare på å få grep om kjøringen.

Dette er ikke en regel uten unntak. Noen har vært med på scenearbeid eller film og er vant til å bevege seg med utstyr, og de kan gå fortere frem. Men som utgangspunkt er stativet en bedre plass å lære seg grunnspråket på: valg av utsnitt, rolig panorering og kontakt med regi. Bevegelsen kommer lettere når språket sitter.

Valget for deg som er ny

Min anbefaling er klar: start på fast stativ, og bruk de første øktene til å bygge sikkerhet i bilde og panorering. Bytt til pedestal først når du kan holde en samtale mellom to personer uten å miste rammen. Da blir pedestalen en utvidelse av det du allerede kan, ikke en ny ting å kjempe mot.

For deg som allerede har noe erfaring, for eksempel fra video eller scene, kan det være greit å gå raskere over. Si fra til instruktøren hva du har gjort tidligere, så legger vi opp øvelsene deretter. Uansett hvor du starter, bør begge utstyrstypene være en del av læringen, for et studio bruker dem om hverandre, og du blir først verdifull for et produksjonsteam når du behersker begge.

• Nybegynner: stativ først, pedestal etterpå
• Med erfaring: kort tid på stativ, rask overgang
• Mål: trygg på begge før du setter deg i en reell sending

Slik legger du opp øvingen

Her er en enkel arbeidsmåte for deg som vil trene. Sett opp stativet og film to personer som samtaler, ti minutter om gangen. Hold rammen jevn, bytt utsnitt når den som snakker skifter, og se opptaket etterpå. Legg merke til hver gang bildet rykker, kommer for stramt eller mister blikket. Gjenta til det går rolig.

Når det sitter, flytter du til pedestalen og gjør de samme øvelsene i et åpnere rom. Be en venn gå sakte over gulvet mens han snakker, og følg ham. Start med korte bevegelser, og øk gradvis. Ha alltid en person som ser på kabelen, slik at du kan tenke på bildet. Dette er trening som tar tid, men som gir en stødig hånd i direktesending.

Stativ og pedestal er ikke konkurrenter, men to trinn i samme læring. Stativet gir deg ro til å forstå bildet, pedestalen gir deg friheten til å følge det. For nybegynnere i studio anbefaler jeg å starte på stativet og gå videre når rammen sitter. Da bruker du tiden på å bli en kameraoperatør som regi kan stole på, ikke på å kjempe mot hjulene.